Frirettshjelpadvokat
En omsorgsovertakelse innebærer at barnet flyttes fra foreldrene og at foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet.
I utgangspunktet skal foreldrene selv sørge for sine barn. Det skal derfor mye til før barneverntjenesten kan få medhold i fylkesnemnda eller i domstolen i krav om omsorgsovertakelse.
En omsorgsovertakelse er et alvorlig og inngripende tiltak, både overfor foreldre og det barnet det gjelder. Vedtak om omsorgsovertakelse skal derfor være en siste utvei. Selv om foreldrene kan ha problemer av ulik art, er barnevernet først pliktig å yte hjelpetiltak. Det henvises nærmere til barnevernsloven § 4-12.
I barnevernssaker er det viktig at foreldrene har advokat tidlig i prosessen.
Ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende vurdering.
Barnets beste er et grunnvilkår i barnevernloven og kommer blant annet til uttrykk i lovens § 4-1.
Hva som er barnets beste er en kompleks vurdering der mange momenter spiller inn. Det skal etter § 4-1 legges særlig vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt, samt kontinuitet i omsorgen. I hver konkrete sak må hva som er barnets beste avgjøres ut fra faglig skjønn.
I barnekonvensjonens artikkel 3 heter det: "Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det." I tilknytning til dette er det gitt følgende presiseringer:
1. Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best.
2. Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, i det hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene til hans eller hennes foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som ifølge loven er ansvarlige for ham eller henne, og skal treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
3. Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt av kompetent myndighet, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.
Fylkesnemnda har som oppgave å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Disse vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon. Videre fatter fylkesnemnda vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker.
Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene
Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Barnevernstjenesten kan beslutte å iverksette hjelpetiltak mot en familie om de finner behov for dette.
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
Omsorg for- og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.
Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Staten ved Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Dersom det er rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for å sette i verk tiltak etter barnevernloven er barnevernet pliktige til å sette i verk en undersøkelse. Slik grunn vil barnevernstjenesten typisk få som følge av innkommet bekymringsmelding. Barnevernstjenesten har rett til å komme hjem til den familien saken gjelder, og få snakke med barna i enerom.
Undersøkelse kan få tre utfall. Saken kan henlegges, det kan vedtas å sette inn hjelpetiltak eller det kan i ytterste konsekvens fremmes krav om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Slike undersøkelser kan klart virke krenkende og støtende på de foreldrene den er rettet mot. Barnevernstjenesten har plikt til å ikke spre kunnskap om at undersøkelse blir foretatt, og skal gjennomføre den så skånsomt forholdene tillater. Det er ikke mulighet til å klage over selve undersøkelsen. Det kan man derimot når det blir truffet vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse.
Etter barnevernloven § 4-4 kan barnevernstjenesten sette i verk en rekke tiltak for å hjelpe en familie å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter. Dette kan for eksempel være å oppnevne en støttekontakt, besøkshjem, barnehageplass, avlastningshjem eller lignende.
For barn med alvorlige atferdsvansker, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker kan fylkesnemnda gi foreldrene pålegg om å gjennomføre hjelpetiltak. Dette betyr at tiltakene kan gjennomføres uten barnets eller foreldrenes samtykke.
Vedtak om slike tiltak kan påklages til Fylkesmannen.
Dersom et barn er uten omsorg som følge av sykdom hos foreldrene eller andre grunner, skal barnevernstjenesten umiddelbart sette i verk nødvendige tiltak. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.
Akuttvedtak kan påklage et akuttvedtak til fylkesnemnda etter § 7-23.
Fylkesnemnda kan i de mest alvorlige sakene fatte vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Av barnevernloven § 4-12 følger det at slikt vedtak kan treffes i følgende tilfeller:
- Dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.
- Dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
- Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
- Dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
Omsorgsovertakelse er blant de mest inngripende vedtak som fylkesnemnda kan fatte.
Når vedtak om omsorgsovertagelse er fattet går omsorgen for barnet over til barneverntjenesten etter § 4-18. Fosterforeldrene eller de ansvarlige på den institusjonen barnet bor skal utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.
Når barnet lider, eller er i fare for å utvikle alvorlige atferdsvansker og utfordringene ikke kan løsest ved hjelpetiltak kan barnevernstjenesten formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter.
Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal barnet plasseres i fosterhjem eller institusjon etter § 4-13.
Har fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertagelse kan den i kraft av § 4-20 også beslutte å frata foreldrene foreldreansvaret i sin helhet.
Når vedtakelse av å frata foreldreansvaret er gjort kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon på vegne av foreldrene dersom:
1. Det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og
2. adopsjon vil være til barnets beste og
3. adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og
4. vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.
Vilkårene er kumulative, som betyr at alle vilkårene i a) til d) må være innfridd for at samtykke til adopsjon skal kunne gis.
Barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær selv om omsorgen er overtatt av barnevernstjenesten. Når vedtak fattes av fylkesnemnda skal det også omfanget av samværsretten vurderes. I saker der barnet kan lide overlast ved samvær med foreldrene kan det besluttes at det ikke skal finne sted. Videre kan det besluttes at foreldrene ikke får vite hvor barnet oppholder seg. I enkelte tilfeller kan også andre som har hatt omsorg for barnet før omsorgsovertagelsen, samt slektninger kreve å få avgjort om de har rett på samvær.
Fylkesnemnda skal på begjæring fra foreldrene vurdere om det er til det beste for barnet å ha noe kontakt med sine biologiske foreldre etter adopsjonen. Slik kontakt vil være begrenset, og fylkesnemnda treffer avgjørelsen om dette omfanget.
Følger ikke de biologiske foreldrene opp samværet eller barnet motsetter seg samvær, kan vedtak om slik kontakt prøves på nytt og eventuelt avvikles.
Etter § 4-21 skal fylkesnemnda oppheve vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi forsvarlig omsorg. Dette gjelder ikke når det er blitt foretatt adopsjon. Videre vil tilbakeføring ikke finne sted når det vil føre til alvorlige problemer for barnet.
Fylkesnemnda sitt vedtak kan overprøves av tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Det er kommunen som er part i saken. Fristen for å reise søksmål er to måneder etter man fikk melding om vedtaket.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.
En omsorgsovertakelse innebærer at barnet flyttes fra foreldrene og at foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet.
En bistandsadvokat skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med en etterforskning og domstolens behandling av en sak.
En bistandsadvokat skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med en etterforskning og domstolens behandling av en sak.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.
Alle norske statsborgere er som hovedregel medlemmer av folketrygden. Som medlem der har man en rekke rettigheter som man kan få oppfylt gjennom ytelser fra NAV når man innfrir lovens vilkår.
Det er mulig å foreta skifte privat eller offentlig. Dersom en av partene krever det, blir det offentlig skifte. Dette er imidlertid tidskrevende og er heller ikke gratis. De fleste velger derfor å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater.
Har man pådratt seg en personskade vil man i mange situasjoner ha krav på erstatning. Dette kan for eksempel være tilfelle ved trafikkulykker, voldsutøvelse eller skade man pådrar seg på arbeidsplassen.
For at en oppsigelse skal være gyldig må den være saklig, rettmessig og den må være kommunisert på riktig måte. Er ikke alle disse forholdene på plass, kan du ha krav på erstatning og oppreisning.
