Frirettshjelpadvokat
Fri rettshjelp betyr at staten yter bidrag for å dekke, helt eller delvis, utgifter knyttet til en rettslig tvist. Dette kan for eksempel være utgifter til advokat eller saksomkostninger.
Fri rettshjelp kan etter loven gis som:
- Fritt rettsråd
- Fri sakførsel
- Fritak fra rettsgebyr
Hvem som har rett på fri rettshjelp og i hvilke situasjoner er regulert i rettshjelploven (rhjl.) fra 1980. Formålet med loven er etter § 1 å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.
Fri rettshjelp kan etter loven gis som:
- Fritt rettsråd
- Fri sakførsel
- Fritak fra rettsgebyr
Etter rhjl. § 4 ytes rettshjelp til fysiske personer, men kan også gis ideelle sammenslutninger når særlige grunner foreligger.
Rettshjelp ytes i noen saker uten behovsprøving, som betyr at alle har rett på dette, uavhengig av inntekt og formue. Når rettshjelpen er behovsprøvd, betyr det at man må ligge under en bestemt inntekts- og formuesgrense for å ha tilgang til fri rettshjelp. For 2012 er de økonomiske grensene 246.000 for enslige og 369.000 for ektefeller eller andre med felles økonomi. Videre må man ha formue på under 100.000.
Rettshjelploven har etter § 5 en subsidiær karakter, noe som betyr at man først må undersøke om man kan få dekket rettshjelp på andre måter. Dette vil typisk være ved oppnevning av bistandsadvokat eller forsvarsadvokat i straffesak, gjennom privat rettshjelpsforsikring (for eksempel knyttet til en innboforsikring) eller at man får dekket saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36.
Når det ytes fritt rettsråd og fri sakførsel (ikke fritak fra rettsgebyr)skal det etter § 9 i utgangspunktet kreves en egenandel. For fritt rettsråd tilsvarer denne den offentlige salærsatsen, som for 2012 er satt til 925 kroner. For fri sakførsel er egenandelen 25 %, men den skal likevel ikke overstige fem ganger salærsatsen, altså 4625 kroner. Personer som tjener mindre enn 100.000 kroner i året betaler ikke egenandel.
Fri sakførsel betyr at man får helt eller delvis dekket utgifter til advokat i rettsprosess, samt ulike behandlingsutgifter. Etter § 15 er fri sakførsel rettshjelp i sivil saker for alminnelige domstoler, særdomstolene og forvaltningssaker. Med sivile saker mener man alle saker som ikke er straffesaker.Av rettshjelploven kapittel tre følger det at fri sakførsel uten behovsprøving ytes i saker om- militærnekt, når begrunnelsen for fritak er overbevisningsgrunner
- overprøving av tvangsvedtak i helse- og omsorgssektoren
- søksmål anbefalt om Stortingets ombudsmann
- lovlighet av vedtak om opphold eller statsborgerskap til gunst for en utlending
- fengsling av utlending etter utlendingsloven
- umyndiggjøring
- barnefordeling der barnet får oppnevnt en representant for å få ivaretatt sine interesser
- tvangsekteskap
- barnevern for Fylkesnemnda
- sosialtjenester for Fylkesnemnda
- overprøving av psykisk helsevern i kontrollkommisjonen
- tvang med hjemmel i smittevernloven
- erstatning til voldsoffer i saker mot gjerningspersonen
For vernepliktige og personer som har inntekt og formue under bestemte grenser kan det også innvilges fri sakførsel i saker om:
- skifte etter samlivsbrudd
- barnefordeling
- erstatning for personskade eller tap av forsørger
- utkastelse fra leid bolig
- usaklig oppsigelse
- søknad om voldsoffererstatning
- klage på vedtak etter folketrygdloven
- anke til Trygderetten
Dersom man innfrir det økonomiske vilkåret kan man også i andre saker som er av vesentlig betydning for søker eller berører denne i særlig grad få rettshjelp fra staten.
Fritt rettsråd er støtte til juridisk bistand utenfor rettergang og er regulert i rettshjelploven kapittel to.
Fritt rettsråd innvilges uten behovsprøving i saker om- oppholdstillatelse:
- statsborgerskap
- barnevern
- erstatning for urettmessig straffeforfølgelse
- voldsoffererstatning
- kjønnslemlestelse
- tvangsekteskap
- erstatning til voldsoffer i saker mot gjerningspersonen
For personer som har inntekt og formue under bestemte grenser kan det også innvilges fritt rettsråd i saker om:
- skifte etter samlivsbrudd
- barnefordeling
- erstatning for personskade eller tap av forsørger
- utkastelse fra leid bolig
- usaklig oppsigelse
- søknad om voldsoffererstatning
- klage på vedtak etter folketrygdloven
- spørsmål som skal behandles i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD)
- barnebortføring
Fritak fra rettsgebyr betyr at man slipper å betale behandlingsgebyrer og andre sideutgifter ved behandling for en domstol. Fritak for rettsgebyr kan innvilges som en del av fri sakførsel, eller som en selvstendig bistand.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.
En omsorgsovertakelse innebærer at barnet flyttes fra foreldrene og at foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet.
En bistandsadvokat skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med en etterforskning og domstolens behandling av en sak.
En bistandsadvokat skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med en etterforskning og domstolens behandling av en sak.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.
Alle norske statsborgere er som hovedregel medlemmer av folketrygden. Som medlem der har man en rekke rettigheter som man kan få oppfylt gjennom ytelser fra NAV når man innfrir lovens vilkår.
Det er mulig å foreta skifte privat eller offentlig. Dersom en av partene krever det, blir det offentlig skifte. Dette er imidlertid tidskrevende og er heller ikke gratis. De fleste velger derfor å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater.
Har man pådratt seg en personskade vil man i mange situasjoner ha krav på erstatning. Dette kan for eksempel være tilfelle ved trafikkulykker, voldsutøvelse eller skade man pådrar seg på arbeidsplassen.
For at en oppsigelse skal være gyldig må den være saklig, rettmessig og den må være kommunisert på riktig måte. Er ikke alle disse forholdene på plass, kan du ha krav på erstatning og oppreisning.
