Vold i nære relasjoner

Har du vært utsatt vold som omtalt ovenfor, har du ofte krav på bistandsadvokat på det offentliges regning. En bistandsadvokat kan også fremme erstatningskrav på vegne av den fornærmede.

Straffeloven § 219, familievold

Etter strl. § 219 er det ulovlig å "true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler " sin nærmeste. Ordlyden er etter dette svært vid, og omfatter mange typer maktovergrep. De sentrale vilkårene som må være innfridd er at mishandlingen har skjedd grovt eller gjentatt og at offeret er gjerningspersonens nærmeste.

Hva er en nær relasjon?

Med nærmeste menes i straffeloven ektefeller, samboere, foreldre, barn. Også andre i gjerningspersonens husstand er beskyttet. Dette kan for eksempel være fosterbarn, adoptivbarn eller stebarn.

Hvilke krenkelser er omfattet av bestemmelsen?

Bestemmelsen i § 219 regulerer etter sin ordlyd alle typer vold, trusler, tvang og frihetsberøvelse. I tillegg kommer begrepet "på annen måte krenker". Begrepet er etter sin ordlyd vidt og omfatter mange ulike typer krenkelser.

Typiske situasjoner som vil bli omfattet av begrepet er det man kjenner som "psykisk vold", som for eksempel gjentatte verbale krenkelser eller stengt kontrollerende adferd.


Barn som har vært vitne til vold

Andre tilfeller som vil være omfattet er barn som er vitne til at mor eller en annen i husstanden blir utsatt for mishandling.

Engangstilfeller som ikke er omfattet av § 219

For at § 219 skal komme til bruk er det et krav om at volden må være grov eller gjentatt. Alle tilfeller vil slik ikke være omfattet. Volden eller krenkelsene man er utsatt for vil like fult være straffbare etter straffelovens generelle voldsbestemmelser.

I straffeloven skiller man mellom legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser.

Straffeloven § 228, legemsfornærmelse

Med legemsfornærmelser mener man de mindre alvorlige krenkelser. Begrepet er imidlertid vidt, og favner om alt fra å krenke noen ved å for eksempel kaste vann på en til slag som ikke gir sår i huden. Legemsfornærmelser er forbudt etter straffeloven § 228.

Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 228 er fengsel i inntil 1 år, men viss skaden man blir påført er alvorlig kan man få opp til 6 års fengsel.

Legemsbeskadigelse i straffeloven § 229

Begrepet legemsbeskadigelser er det man bruker om mer alvorlige krenkelser, som for eksempel slag som gir hull på huden. Andre eksempler er stikkskader eller beinbrudd.Legemsbeskadigelse er forbudt etter straffeloven § 229, og har en strafferamme på normalt fire år, men opp til ti år om skaden man blir påført er alvorlig.

Voldtekt i straffeloven § 192

En voldtekt foreligger når gjerningspersonen ved bruk av vold eller truende adferd skaffer seg seksuell omgang. Det betraktes også som voldtekt der en skaffer seg seksuell omgang med en person som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen.

Av praksis følger det at seksuell omgang som blir gjennomført etter at den ene er utsatt for mishandling kan være å se som voldtekt selv om volden ikke finner sted direkte knyttet til den seksuelle omgangen.

Trusler

Trusler om vold eller voldtekt er også ulovlig etter straffeloven § 227.

Voldsalarm

I Rundskriv G - 66/97 fra Justisdepartementet og rundskriv 2002/005 fra Politidirektoratet fremgår det at voldsalarmer er tiltenkt benyttet av volds- eller trusselutsatte innenfor følgende grupper:

- Volds- eller trusselutsatte som trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller andre.
- Volds- eller trusselutsatte som trues fordi de har anmeldt ektefelle/samboer eller andre.
- Volds- og trusselutsatte når ektefelle/samboer eller andre har permisjon fra eller har endt soning.
-Eldre som trues av sine barn, barnebarn eller andre.

Alarmen tildeles etter en totalvurdering foretatt av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Det er ikke noe absolutt krav at det skal foreligge en anmeldelse, men den trusselutsatte eller personer på vegne av denne må fylle ut en søknad om voldsalarm. Voldsalarmen er ment å være en midlertidig ordning for å løse akutte problemer, og er ikke av permanent karakter. Tildelingen skjer for tre måneder av gangen, og trusselbildet avgjør hvorvidt det gis forlenget tildeling. Når trusselen antas å være tilstrekkelig redusert eller bortfalt, skal alarmen fristilles for utlån til andre med beskyttelsesbehov.

Besøksforbud

Med hjemmel i straffeprosessloven § 222a kan påtalemyndigheten beslutte å ilegge besøksforbud når det er grunn til å tro at en person ellers vil:

a. begå en straffbar handling overfor en annen person,
b. forfølge en annen person, eller
c. på annet vis krenke en annens fred

Den personen som besøksforbudet skal beskytte (her kvinnen), kan begjære at det skal ilegges besøksforbud. Besøksforbud kan også ilegges når almene hensyn krever det. Et besøksforbud kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller b) å forfølge, besøke eller på annet vis eller kontakte en annen person. Der det er nærliggende fare for at den besøksforbudet gjelder vil begå en straffbar handling ovenfor en annen person, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår, et slikt vilkår kan for eksempel være at den som forbys å oppholde seg i eget hjem skal ha mulighet til samvær med egne barn. Besøksforbudet skal ilegges for en bestemt tidsperiode, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbudet kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt. Dette betyr at besøksforbud i eget hjem bare kan opprettholdes der det er nærliggende fare for at den besøksforbudet gjelder vil begå en straffbar handling overfor en annen person.

Brudd på besøksforbud straffes etter straffeloven § 342 med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler. Fengsel i inntil 2 år kan idømmes dersom en person tidligere er straffet for brudd på besøksforbud. For å ivareta kvinnens behov for beskyttelse, er det viktig at politiet og påtalemyndigheten reagerer på ethvert brudd på ilagt besøksforbud. Dersom en voldsutøver opplever at han kan bryte et ilagt besøksforbud, virker dette stikk motsatt av intensjonen, og mannen vil oppleve det som en legitimering av sine handlinger. Utvalget anbefaler at det utarbeides rutiner i politiet og påtalemyndigheten slik at man er sikker på at det blir reagert mot brudd på besøksforbud.

Særlig om barn

Straffeloven § 219 om familievold og reglene om legemskrenkelse og legemsbeskadigelse i § 228 og § 229, samt bestemmelsen i § 192 om voldtekt gjelder tilsvarende for barn. I tillegg til disse reglene kommer imidlertid en del særbestemmelser.


Oppdragelse

Av barneloven § 30 følger det at det er ulovlig å bruke vold mot barn som et ledd i oppdragelsen. Slik vold vil omfattes av straffeloven § 219.


Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn blir ansett for å være en særlig alvorlig forbrytelse. Barn er videre en veldig utsatt offergruppe som har behov for bistandsadvokat for å ivareta sine interesser. Av straffeprosessloven § 107a følger det derfor at barn som er utsatt for misbruk ofte har rett på fri rettshjelp og bistandsadvokat.


Voldtekt § 192

Voldtekt etter straffelova § 192 gjelder for barn som for voksne. Ved vurderinga om det er utøvd vold eller truende adferd skal det legges vekt på om offeret er et barn under 14 år. I dette ligger at terskelen for å si at en handling eller opptreden er vold eller truende skal være lavere når forbrytelsen er begått mot et barn.


Seksuell omgang med barn

Etter straffeloven § 196 kan seksuell omgang med barn under 16 år straffes med fengsel i inntil 6 år. For seksuell omgang med barn under 14 år er strafferammen opp til 10 år.


Incest

Seksuell omgang med ens eget avkom, uansett alder, straffes etter straffeloven § 197 med fengsel inntil fem år. Etter § 199 gjelder det samme for seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under gjerningspersonens omsorg, myndighet eller oppsikt.

Kontakt oss

Vi kan hjelpe deg med blant annet følgende saker:

Barnefordeling

Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.

Les mer..
Barnevern

En omsorgsovertakelse innebærer at barnet flyttes fra foreldrene og at foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet. 

Les mer..
Klage på vedtak fra NAV

En bistandsadvokat skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med en etterforskning og domstolens behandling av en sak. 

Les mer..
Bistandsadvokat

En bistandsadvokat skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med en etterforskning og domstolens behandling av en sak. 

Les mer..
Barnefordeling

Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.

Les mer..
Barnefordeling

Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske oppgjøret man må ta stilling til, men også hva som skal skje med barna.

Barnevern

En omsorgsovertakelse innebærer at barnet flyttes fra foreldrene og at foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet. 

Klage på vedtak fra NAV

Alle norske statsborgere er som hovedregel medlemmer av folketrygden. Som medlem der har man en rekke rettigheter som man kan få oppfylt gjennom ytelser fra NAV når man innfrir lovens vilkår.

Skifte etter samlivsbrudd

Det er mulig å foreta skifte privat eller offentlig. Dersom en av partene krever det, blir det offentlig skifte. Dette er imidlertid tidskrevende og er heller ikke gratis. De fleste velger derfor å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater.

Erstatning for personskade

Har man pådratt seg en personskade vil man i mange situasjoner ha krav på erstatning. Dette kan for eksempel være tilfelle ved trafikkulykker, voldsutøvelse eller skade man pådrar seg på arbeidsplassen.

Oppsigelse i arbeidsforhold

For at en oppsigelse skal være gyldig må den være saklig, rettmessig og den må være kommunisert på riktig måte. Er ikke alle disse forholdene på plass, kan du ha krav på erstatning og oppreisning.

Tlf: +47 23 23 93 00                     Epost: post@advokatoslo.no


Postadresse: Advokat Oslo, Huitfeldsgate 49, 0253 Oslo


Besøksadresse:
Oslo
Huitfeldsgate 49
0253 Oslo (Vika)
Eidsvoll
Bønsdalen kontorbygg
Bønsdalvegen 32
2073 Bøn
Lillestrøm 
Torvet 6 (inngang fra Storgata 15)
2001 Lillestrøm